Virtuelle verdener er delvis kjent stoff. Jeg har i flere år sett på når sønnen min har spilt World of Warcraft. Men det er først nylig jeg har prøvd selv å gå inn i en virtuell verden. Fikk en invitasjon fra min datter som hadde prøvd IMVU, en av mange virtuelle verdenener. Jeg laget meg en avatar og dro på oppdagelsesreise. Det var mange steder å velge i, og jeg hadde lyst til å gå ut å danse. Prøvde først et sted med latino-musikk, men der var det fullt. Likeledes den arabiske nattklubben. Dro derfor til et sted med romantisk musikk, men der var det kjedelig. Bare et par andre jenter som jeg følte glodde på meg. Mulig de prøvde å få kontakt, men det tok litt tid før jeg skjønte hvordan man kommuniserer, og beveger seg. Så de forsvant og jeg ble alene. Så jeg måtte ut og finne folk andre steder. Denne gangen kom jeg inn på arabisk nattklubb. Danset med en fra Egypt som spurte hvor gammel jeg var. Jeg sa at det ville han ikke vite, men jeg kom fra Norge og likte arabisk musikk. Jeg ble ikke lenge, og kommer nok ikke til å bli en fast bruker av virtuelle verdener. Jeg trives best i den virkelige verden jeg, men det var moro å prøve.Jeg likevel tenkt å lage meg bruker i Second life for å gå inn å se på bibliotektjenester i second life.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar